TESTING AV GRENSER

Det er ingen hemmelighet at livet med en femåring ikke alltid er en dans på roser. Grenser skal testes, strekkes og utfordres. Hele tiden. Gjelder det du sa for en uke siden fremdeles? Har det på magisk vis blitt lov å se iPad på natta? Får det fremdeles konsekvenser om jeg kaster bilene mine i veggen? Det er tanker jeg mistenker at i hvert fall min sønn sitter med flere ganger om dagen. Det kan tidvis føles unødvendig å forklare det samme flere ganger i løpet av en dag, men jeg vet at det er viktig for at han skal lære. Jeg har det siste året spesielt blitt veldig flink på å prøve og forstå hans synspunkter på ting. Et raserianfall er sjeldent bare et raserianfall. Veldig ofte er det en følelse av urettferdighet, sårbarhet eller andre ting som ligger til bunns. Jeg synes det er så viktig at barna føler seg sett og hørt og ikke minst at de lærer at det er helt greit å føle hva som helst.

Jeg tror alle foreldre på et eller annet tidspunkt har følt på at man ikke strekker til. Når ingenting hjelper eller alt skjer på en gang. Hvis man er i dårlig form eller har en dårlig dag kan det være vanskelig å sette andres behov først. Det er bare menneskelig. Jeg føler at jeg kommer til kort rett som det er, men jeg tror og håper at det handler mest om hva jeg selv føler, og at det ikke skinner igjennom for Matheo. Vi har selvfølgelig dager her hjemme hvor frustrasjonene når en topp og man ender opp med å kjefte, sånn tror jeg det er overalt. Men jeg føler det er viktig å jobbe med forståelse og kommunikasjon så man har et så godt utgangspunkt som mulig når de blir eldre. Det er viktig å ikke sammenligne seg med andre, men finne noe som passer for seg selv. For selv om ditt barn og mitt barn kan høres like ut, så er de forskjellige personer med forskjellige behov, og det er ikke nødvendigvis slik at det som fungerer for mitt barn fungerer for ditt.

Jeg har flere ganger stått i situasjoner hvor jeg tenker «hva gjør jeg nå?». Hvordan løser jeg dette på best mulig måte? Hvordan kan jeg nå ta en avgjørelse som jeg vet er det beste for mitt barn? Noen ganger velger vi riktig, andre ganger velger vi feil. Foreldrerollen kom ikke med noen bruksanvisning og det får man virkelig kjenne på noen ganger. Og selv om Matheo kan utfordre meg, strekke grensene mine, tøye tålmodigheten min til bristepunktet og gi meg grå hår, så ville jeg aldri byttet bort denne hverdagen med noe annet. Jeg har lært så mye om meg selv på de snart fem årene jeg har vært mamma, og jeg føler meg så heldig som snart skal få oppleve å være mamma til en til. Det her ble litt mer babling enn hva jeg så for meg, men jeg håper dere skjønner hvor jeg vil hen med innlegget. Nå skal jeg bruke litt tid med gutta før det er kvelden, skrives snart <3

6 KJOLER TIL JULEBORDET

Denne saken inneholder kommersielle lenker
Reklame |

Nå er vi snart inne i høytiden for julebord, og bare rett etterpå kommer julaften, nyttårsaften og en haug med andre sosiale sammenkomster, så jeg tenkte jeg kunne komme med litt inspirasjon til hva dere kan ha på dere! Derfor har jeg nå saumfart Nelly sine sider, for å finne de seks kjolene jeg synes er finest og som samtidig passer anledningen aller best. Trykk på linken under bildene for å komme til kjolen 🙂


1. Kjolen finner du HER. 2. Kjolen finner du HER. 3. Kjolen finner du HER.


4. Kjolen finner du HER. 5. Kjolen finner du HER. 6. Kjolen finner du HER.

OPPSKRIFT: PASTA CARBONARA

Hvis du er usikker på hva du skal ha til middag denne uken, så kommer et veldig enkelt og godt tips fra meg. Denne oppskriften er du nødt til å prøve, det blir garantert en hit for hele familien, og best av alt – den er ikke spesielt tidkrevende å lage. Perfekt for en hektisk hverdag med andre ord.

Det du trenger til ca. 4 personer er:

400 g spaghetti
250 g hakket bacon
2 hvitløksfedd
4 egg
2 ss vann
1 dl kremfløte
3 dl revet parmesan

Slik gjør du:

1. Kok pasta som anvist på pakken.
2. Stek bacon på middels varme i en stekepanne i 5-6 minutter, til det er gyllent og sprøtt. Ha i hvitløk det siste minuttet.
3. Visp sammen egg, vann, fløte og parmesan (spar litt parmesan til å strø over den ferdige retten).
4. Smelt smør på svak varme i en stekepanne. Tilsett kokt pasta, og hell i eggeblandingen. Bruk to gafler og vend om, og bland sammen. Pass på å ikke bruke for høy varme, da stivner eggeblandingen.
5. Server pasta carbonara med sprøstekt bacon. Topp det hele med litt revet parmesan og kvernet pepper.

Håper det smaker!

IKKE ETTER PLANEN..

Hei og god mandag til dere! Denne helgen ble ikke helt som tenkt for min del, og derfor har det vært stille på bloggfronten også. Lørdag hadde jeg jo store planer om å dra på julebord og treffe en haug med damer jeg aldri har møtt før, men når håret var fikset og sminken var på, kjente jeg igjen den altfor velkjente prikkingen foran øynene. Synet forsvinner nesten helt og jeg vet at om en halvtimes tid vil migrenen slå til for fullt. Og det gjorde den også. Så da var det ganske uaktuelt å sette seg i bilen i over en time, spesielt på et føre som krever ekstrem oppmerksomhet. Kjole og høye hæler ble byttet ut med soving, sofa og semifinalen av Skal vi danse.

I går våknet jeg og følte meg bedre, men etter farsdag var feiret og Matheo var hentet hjem fra overnatting hos mormor og morfar dalte formen igjen. Jeg ble ekstremt kvalm og kjente igjen på den intense hodepinen, så det var bare å finne senga. Jeg stod opp til legging av barn, og det var en typisk kveld hvor de bare byttet på å kreve oppmerksomhet, så innen jeg sovnet følte jeg meg helt i koma. Noen dager er sånn. Og akkurat i går følte jeg det var bedre å fokusere på å bli ordentlig frisk, fremfor å oppdatere bloggen med et halvdårlig innlegg. Men nå er jeg tilbake, og formen har så langt i dag vært veldig mye bedre enn i går, så det er alltids noe. Håper deres helg har vært bedre enn vår ble! 🙂

EN HEKTISK, MEN FIN LØRDAG

God morgen, fine dere! Denne dagen blir hektisk, så nå gjelder det bare å ta et skikkelig dypt pust og kjøre på. Jeg tenker meg avgårde med en ferje som går i fire tiden, og før den tid er jeg nødt til å dusje, fikse meg, finne et antrekk til kveldens julebord, pakke til Matheo som skal på overnatting og jeg hadde et håp om å få laget en bedre lunsj til meg og Martin. Jeg har litt blandede følelser med å skulle være borte fra min lille skatt i så mange timer, men jeg vet at det blir verst for meg. Så får jeg bare leve med at jeg kommer til å straffes i hele morgen og at pappa forblir favoritten 😉 det er tross alt farsdag i morgen, så da er det litt ekstra greit at han blir favorisert, hehe! Bloggen kommer til å bli oppdatert som vanlig, og jeg håper jeg rekker å oppdatere med et lite antrekksbilde også! Vi får se. Nå er jeg helt nødt til å komme meg i dusjen, men jeg ville bare  ønske dere en fin lørdag <3

Det er alltid en god start på dagen, når den starter med han her! 

OPPSKRIFT: KANELSNURRER

Jeg elsker å tilbringe tid på kjøkkenet – det er litt tiltak i den leiligheten her, ettersom vi har verdens minste og mest upraktiske kjøkken – men jeg kokkelerer litt fra tid til annen allikevel. I går lagde jeg en dobbel porsjon med kanelsnurrer, det er en stor favoritt hos både Martin og Matheo! Og de ble veldig gode. Denne oppskriften er den jeg har prøvd som er enklest å jobbe med og som samtidig gir mest luftig resultat, så denne er virkelig gull. Jeg bruker den samme oppskriften til boller og kringle og justerer bare mengden. Nå som det nærmer seg farsdag, tenkte jeg det var et perfekt tidspunkt å dele oppskriften på – for når det er kaldt ute er det få ting som smaker bedre enn varm gjærbakst og kakao.

Om du slenger sammen disse i morgen eller på søndag formiddag, kan jeg garantere deg at det er en fornøyd pappa i huset! Og det er ikke spesielt tidkrevende i det hele tatt. Oppskriften finner du under bildet <3

Det du trenger er:

1 pk fersk gjær
4 dl melk
100 g smør

Alt dette blandes og varmes opp til det når ca. 37 grader. Deretter heller du alt i en bolle og tilsetter følgende:

11 dl mel
1,5 dl sukker
2 ts kardemomme

Vær oppmerksom på at du knar godt, putt deretter et håndkle eller lignende over, og la den heve i en drøy time. Den heves da gjerne til dobbel størrelse. Kjevle så ut deigen og ha på smør, sukker og kanel. Skjær ut strimler og tvinn de til du får en fin «knute». Pensles med egg, deretter kan du ta på sukker eller perlesukker. Disse skal ikke etterheves, så det er bare å putte de inn i en ovn på ca. 225 grader i 10-12 minutter. Sjekk gjerne underveis. Dersom du prøver disse i løpet av helgen, så gi meg gjerne en lyd! 😀 Håper de faller i smak.

5 TIPS FOR Å HOLDE DET RYDDIG HJEMME

Endelig fredag – og en langt senere oppdatering enn jeg foretrekker her inne. Men det har gått litt i ett i hele dag, og når jeg endelig kunne lande hjemme, slo tidenes hodepine til for fullt. Nå ser det ut til at den er på tur tilbake, Noah har sovnet og ting har rett og slett falt litt mer til ro. Men nå er det endelig helg, og for en fin helg det her kommer til å bli. I morgen skal jeg kokkelere en god lunsj, eller tidlig middag til meg og Martin før jeg drar avgårde for julebord – med et knippe damer jeg aldri har møtt før. Det blir spennende! Det blir første gang jeg skal være borte fra Noah i så lang tid også, jeg kjenner litt ekstra på det – men det kommer til å gå så bra. Han skal kose seg hjemme med pappaen sin og Matheo skal på overnatting til mormor og morfar. På søndag er det farsdag. Pakken kom i posten i dag, og jeg gleder meg til å gjøre litt ekstra stas på Martin den dagen. Det er hans første farsdag noen sinne og at vi hyller han litt for en gangs skyld, det fortjener han så absolutt.

Jeg regner med at de fleste av dere er godt kjent med at ting fort kan skli litt ut i en hektisk hverdag. Og da tenker jeg primært på at oppvasken kan hope seg opp, det kan fort skje at man får en topp på skittentøyskurven osv. Dette er jo på mange måter helt normalt, men for mange ikke veldig ålreit. Jeg blir ganske stresset av at det ikke er ryddig hjemme og klarer ikke å senke skuldrene på samme måte. Derfor har jeg samlet sammen 5 tips som jeg vet hjelper meg – og som jeg håper vil hjelpe deg også når det kommer til å holde det rent og ryddig hjemme.

1. Forsøk å ikke la rent tøy bli hengende på snoren eller liggende i maskinen for lenge. Brett det sammen så fort du har litt tid til overs, for eksempel mens barna spiser kveldsmat eller mens du venter på at håret skal tørke. Du kan også sette på en serie på tven og brette klærne samtidig. Da går det som regel mye fortere.

2. Ha en eller to faste dager i uken som du setter av til klesvask. Kjør gjerne både to og tre maskiner om du har muligheten til det, på den måten får du det unna med jevne mellomrom.

3. Lag en plan. Sett opp en mandag – fredag plan hvor du skriver ned hvilke rom skal skal vaskes når. Heng den opp på kjøkkenet eller noe, slik at alle får det med seg og kanskje tar i et tak. På den måten blir det enklere for mannen å hjelpe til også!

4. Tørk over vasken på badet og speilet hver kveld. Man trenger kanskje ikke gjøre det fullt så ofte, men det er en ganske god rutine som jeg hadde når jeg bodde for meg selv. Skal innrømme at jeg har blitt litt slappere på det nå, men jeg skal prøve å skjerpe meg. Det er jo så praktisk, og det ser mye ryddigere ut med en gang.

5. Ta en stor opprydning i skap og skuffer ca. 4-5 ganger i året. Den tingen som blir liggende i skapet på tredje runde, går kanskje i en søppelsekk på siste runde. Man samler opp så utrolig mye rart i skuffer og skap, og gjerne når man skal være litt rask på å rydde opp hverdagsrotet.

Har du noen tips til hvordan man kan holde det ryddig?

SLIK KAN VI STOPPE MOBBING

Dette innlegget publiserer jeg med blandede følelser. Jeg føler at dette er så viktig å få frem, men på en annen måte er jeg redd det skal fremstå som om jeg prøver å bagatellisere mobbing. Her må jeg bare understreke at jeg på ingen måte ønsker å gjøre det. Jeg synes dette er et utrolig viktig tema som vi ikke kan snakke nok om, og jeg krysser fingrene hver dag for at hver og en ønsker å bidra med sitt til at vi kanskje får en slutt på dette.

Mobbing kommer i mange former og det kan starte så tidlig som i barnehagen. Det er nok litt varierert fra person til person hva man kategoriserer som mobbing, men den offisielle og noe vage definisjonen er:

“Mobbing er “gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing”. Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing.”

Jeg var en gang borti en hendelse med en gutt på drøye to år, som ble utsatt for ting i barnehagen som ikke er greit. Han ble bitt gjentatte ganger, og dette skjedde alltid når han prøvde å involvere seg i leken med de andre, eller hvis han hadde en leke de andre ville ha. Som mamma selv, blør hjertet mitt for denne stakkars, lille gutten og jeg håper virkelig barnehagen klarte å ta tak i den situasjonen. Og da er spørsmålet mitt; hva får en gjeng med barnehage barn til å oppføre seg sånn? Hvor tar de det fra? Det kan selvfølgelig være mange årsaker til at barn stenger ut andre barn, men jeg tror at vi som foreldre har hovedansvaret. Jeg tror vi må gå hardere inn for å lære barna våre at man skal være snille mot hverandre. Ingen mennesker er født onde. Hvis vi lærer barna våre å behandle andre med respekt, at man må dele og at man skal være snille mot hverandre, tror jeg vi har kommet langt. Og jeg tror det er viktig å opprettholde denne gjennom barnehagen, tiden på skolen og også i voksenlivet.

En gutt jeg gikk sammen med på skolen ble så til de grader mobbet at læreren var alvorlig redd for at han skulle ta sitt eget liv. Og dette får meg til å tenke på stakkars Odin, som i 2014 valgte å ta sitt eget liv, bare 13 år gammel. Fordi han ble mobbet! Tenk på alle Odin var glad i. Tenk på alle som var glad i Odin. Dette er bare altfor trist, og det er soleklart for meg at noe må skje. Vi må snakke om det oftere, vi må dele egne historier og vi må for guds skyld ikke være redd for å si ifra om noen ikke har det bra. Dette må vi også lære videre til barn, barnebarn, nevøer og nieser. Jeg vet ikke om vi noen gang kan bli kvitt mobbing, men jeg tror og håper at vi kan redde flere fra å ta sitt eget liv som følge av dette. Ved å iverksette tiltak. Gjøre noe. Ikke være redd for å si ifra. Det kan faktisk redde et liv.

Jeg ønsker meg et samfunn hvor du blir godtatt for den du er. Enten du har et stort fødselsmerke, eller du har Down´s syndrom. Jeg ønsker meg et samfunn hvor det ikke spiller noen rolle om du kommer fra Ghana eller Norge. Jeg ønsker meg et samfunn hvor du kan kle deg i de klærne du ønsker, og hvor det ikke spiller noen rolle om du har penger eller ikke. Jeg ønsker meg et samfunn hvor man kan respektere hverandre og at man er forskjellige. Hvor det ikke spiller noen rolle om vi har forskjellig tro eller forskjellige meninger. Jeg ønsker meg en verden uten terrorisme, uten menn som slår konene sine, uten koner som bedriver psykisk terror mot ektemannen sin og uten en verden uten krig. Jeg ønsker meg en verden uten tvangsekteskap, og med nok ressurser til å kunne gi utdannelse og arbeid til alle. Jeg tror det begynner med deg og meg. Jeg tror det begynner med at du og jeg sier en positiv ting til en fremmed hver dag, hvor du slutter å snakke nedlatende om andre og jeg tror at vi alle kan gjøre en innsats på å stå frem og si ifra når man opplever noe som ikke er greit. Vi er kanskje bare deg og meg. Men det er jammen meg bedre enn ingen. Hvem er med meg?

JEG MÅ SLUTTE..

Vi har alle uvaner og ting vi kan forbedre. Jeg er absolutt ikke noe unntak, så nå har jeg skrevet ned en liste med ting jeg må slutte med eller gjøre mindre av, i håp om at det blir enklere når det står svart på hvitt.

… Små-kjøp. Kanskje mitt absolutt verste punkt. Jeg handler litt nå og litt da, fremfor å ta en stor handel én gang i uken. Jeg har derimot blitt veldig bevisst på det, og tenker å holde meg til en gang i uken fremover, og heller spe på med ting det blir tomt for underveis.

… Redbull. Jeg drikker ikke kaffe, har aldri vært noen kaffeelsker og kommer høyst sannsynlig ikke til å bli det heller. Men Redbull? Det er jeg svak for. Det er så fort gjort å ta med en nå og en da når jeg allikevel er i butikken. Så der må jeg definitivt skjerpe inn litt.

… Sove med sminke. Jeg er så latterlig dårlig på å vaske av sminken på kvelden, så der må jeg skjerpe meg. Jeg tror jeg sover med sminke i 90% av tiden – og heldigvis er ikke huden min så aller verst allikevel. Jeg er så dårlig på hudpleie rutiner, og det kommer nok av mangel på skikkelig gode produkter – men jeg skal prøve å bli flinkere her også.

… Utsette ting. Jeg er en mester på å utsette ting, og tenker alltid at jeg kan gjøre det i morgen. Men nå skal jeg slutte helt med det, og bare tenke at det er bedre å gjøre det med en gang. Jeg vet så altfor godt at man sitter med en mye bedre følelse så fort man slipper å ha ting hengende over seg. Nå er det slutt på unnskyldningene og bare hoppe i det!

… Å innrømme feil. Jeg har ikke så veldig store problemer med å innrømme at jeg tok feil til for eksempel mamma, pappa eller venninner… men jeg hater når Martin har rett! Haha, den går begge veier her i huset da, vi er like påståelige begge to, og han hater å innrømme at jeg har rett også. Men den kan jobbes med, det er ingenting galt i å være litt ydmyk fra tid til annen.

Har du noen uvaner du helst vil kvitte deg med? Skrik ut!

JEG VAR HELT HJELPESLØS

Jeg strøk han over ryggen, trøstet, nynnet og vugget. Ingenting hjalp. Jeg prøvde å tilby litt mat, enda litt mer kos og mer vugging. Fremdeles ingen reaksjon. Jeg prøvde smokk, jeg prøvde å vise empati og forståelse. Men jeg forstod ingenting. Hvorfor oppførte han seg sånn? Dette var helt ulikt han. Jeg forstod at han hadde vondt, men jeg forstod hverken hvorfor eller hvor. Så jeg kunne bare gå rundt. Stryke, kose og trøste så godt jeg kunne. Og til slutt gikk det over. Men akkurat i den situasjonen var jeg helt hjelpesløs.

Dette beskrev så og si hele ettermiddagen vår i går. Noah hadde vondt. Men jeg vet fremdeles ikke hvor han hadde vondt eller hvorfor. Etter noen timer på dette viset, ga jeg han en stikkpille. Han viste antydning til det gode smilet sitt så fort den virket. Han spiste litt smoothie og kunne til og med kose litt med mormor. Men så kom vi hjem, og det begynte igjen. Til slutt kledde jeg av han alle klær og lot han ligge på et teppe i sofaen med bare bleie på seg. Han roet seg til en episode av «90 days fiancé».

Jeg hadde glemt hvor utfordrende den alderen er. Alderen hvor de har vondt, men ikke er i stand til å fortelle hvor. Om man vet hvor, kan man ofte resonnere seg frem til hvorfor, og da har man et utgangspunkt. Ingen foreldre ønsker å se at barna har vondt, og alt man ønsker er å fikse det – gjerne så fort som mulig. Jeg trodde jeg var godt rustet, ettersom Matheo var såpass mye syk på samme alder, men man glemmer fort. Det er tross alt nærmere fem år siden. Å føle seg hjelpesløs er en av de verste følelsene jeg kan sitte med, spesielt når det gjelder barna mine.

Jeg har lært at barn – og spesielt små barn som Noah – skal få lov til å være lei seg. Derfor er jeg veldig bevisst på at jeg aldri sier hysj eller prøver å hysje han ned dersom han gråter. For selvfølgelig skal han få lov til å være lei seg, ha vondt eller rett og slett ha en dårlig dag. Men jeg trøster. Forsikrer han om at mamma er her og at det snart blir bedre. Men jeg må innrømme at jeg gleder meg til han blir bittelitt større, spesielt når han har vondt. For det er enklere å løse det. Og om man ikke kan løse det, blir det i hvert fall enklere å ha forståelse.